Fra tidlig på 1990-tallet trente vi show-cockere til jakt og blodspor. Etter jaktkurs og trening av flere hunder måtte vi til slutt innse at rasevarianten ikke var i besittelse av de nødvendige anlegg og trenbarhet som er en forutsetning for å få jakthunder av en tilfredsstillende standard. Med riktig trening ble noen av hundene gode til å spore. Dette gjaldt særlig Chrissy, NVCH Carillo Chrissy Joy, som Tore trent og førte til å bli en av landets aller første viltsporchampions for rasen i 1994.
På dette tidspunktet var vi ikke kjent med at det fantes en working variant av cockere, i England. I 2005 kunne vi endelig bestille vår første working cocker, Bannock, fra Edward Martin, Sealpin Kennels i Skottland.
Det er ingen overdrivelse å si at Bannock forandret livene våre! At det kunne bo så mye arbeidsglede i en cocker var en stor overraskelse for oss. Bannock responderte veldig raskt på trening og ble tidlig moden. Vi meldte han på svensk vattenprov da han var bare 9 måneder gammel og den besto han med glans. En måned senere var det start på fältprov og Bannock ble premiert, under 11 mndr gammel. Lite visste vi om at det var altfor tidlig å la Bannock starte på jaktprøve.
Året 2009 tilbragte Bannock og Tore i England, med daglig jakttrening, og Bannock ble en svært veltrent og vilterfaren hund; det ble felt ca 500 fugl og vilt for Bannock dette året.
Bannock var jakthund og i tillegg vår demohund når svært vanskelige apportoppgaver skulle løses. På lange/blinde/serie apporter sviktet Bannock aldri og han markerte alt.
Bannock skadet aldri vilt, men sørget alltid for at fuglen hadde vingene brettet inn slik at han fikk et godt grep rundt fuglekroppen. Han byttet aldri grep men hadde likevel veldig myk munn.
Da vi hadde valpekull var Bannock med på oppdragelsen, både som oppsynsmann, grensesetter og ikke minst rollemodell. Vi er glade for å konstatere at mange av Bannocks etterkommere har arvet Bannocks milde temperament, ro og hengivenhet.
Bannock var stamfar til oppdrettet vårt. Kokos, Bannocks datter, er stammor.
